Diverse

Hverdagen ble plutselig snudd på hodet

For bare to måneder siden satt jeg og mine medstudenter i forelesning på Høyskolen Kristiania. Coronaviruset hadde kommet til Norge og jeg legger ikke skjul på at de fleste av oss var både spente og nervøse i forhold til hvorvidt skolen ville stenge eller ikke. Jeg følte det på meg, om få dager ville hverdagen til de aller fleste av oss være snudd totalt på hodet. De aller fleste rundt meg hadde samme følelse som meg. På denne tiden hadde vi ikke hatt mange forelesninger, men vi hadde likevel tre store eksamensinnleveringer foran oss, klart dette var et lite stressmoment oppi det hele. Vi var avhengige av forelesninger og god faglig oppfølging fra foreleserne våre for å oppnå de resultatene vi ønsket. Dessuten var det viktig for meg og mine medstudenter med et åpent bibliotek, som tillot oss å samles for å jobbe med oppgaver og eksamen. Eksamensoppgavene våre skulle leveres i grupper på to eller tre personer.

Få dager senere kom beskjeden om at skolen skulle stenge, og det var ikke bare vår skole. Det var alle skoler. Alle bibliotek rundt om i landet, cafeer og andre møteplasser hvor det ville vært naturlig å samles for å jobbe med skolerelaterte ting, sammen.

Jeg har vært så heldig at jeg har beholdt jobben min, til tross for at tusenvis at fulltidsansatte og deltidsansatte har blitt permittert, som en følge av viruset. Dette var naturligvis en opptur for meg, og en faktor som har gjort at tiden vi er inne i, har blitt betraktelig mye bedre. Jeg har hatt nogen lunde gode rutiner i hverdagen, et sosialt fellesskap rundt meg og en plass å gå til. Jeg har følt meg heldig. Heldig fordi jeg har en plass å dra til og heldig fordi jeg har vært med på å gjøre en viktig jobb for samfunnet.

En imponerende omstillingsevne

Samme dag som vi fikk beskjeden om at skolen skulle stenge, ble vi overveldet av informasjon som omhandlet hvordan vår nye skolehverdag ville se ut. Vi fikk beskjed om at alle forelesninger ville foregå på plattformen Zoom ut semesteret. I dag har vi to valgmuligheter, vi kan velge mellom å se på forelesningene våre direkte, eller se opptak som legges ut i etterkant av forelesningen, på Canvas. Zoom tillater at alle i klassen deltar aktivt på forelesningene. Man kan selv velge i hvor stor grad man vil delta, ved å justere lyd, egen mikrofon og webkamera. Vi møtes to til tre ganger i uka på Zoom. Administrasjonen på skolen jobbet på spreng for å gi alle studenter og ansatte tilstrekkelig med informasjon og svar på alt vi måtte lure på. Nye varslinger tikket inn på mobilen min hver time. Jeg er imponert over hvor godt skolens administrasjon løste utfordringen knyttet til skolens nedstengelse. Ingen har opplevd lignende krise før, derfor syns jeg håndteringen har vært svært god. Jeg er imponert over hvor lettvint det er å bruke Zoom. Jeg er også svært imponert over hvor løsningsorientert skolene har vist seg å være og hvor imøtekommende og hjelpsomme ansatte og forelesere har vært mot oss. Jeg har følt meg trygg og jeg har følt meg sett, hele tiden.

Byr på utfordringer

Det er ikke til å legge skjul på at det er utfordrende å være nettstudent, særlig når du ikke er forberedt på det. Det krever en enorm selvdisiplin og rutiner, gode rutiner. Rutiner som blant annet tillater deg å stå opp tidlig, følge med på hva foreleseren har å si og aller helst delta aktivt med både lyd og bilde. Det er klart at det er kjedelig for forelesere og gjesteforelesere å snakke til en sort skjerm der ingen deltar.

Forelesningene våre varer i tre timer. Jeg er en pliktoppfyllende student, men jeg syns det er utfordrende å delta aktivt og følge med på tre timers lange forelesninger gjennom en pc-skjerm. Våre forelesninger er ikke obligatoriske, dette er naturligvis en faktor som bidrar til at det oppleves ekstra utfordrende å delta i alle forelesninger. Hver uke skal nye blogginnlegg skrives og publiseres, samtidig som vi har en stor eksamensoppgave som skal leveres mot slutten av juni. Viruset gjør det vanskelig å møte medstudenter for å jobbe med oppgavene. Det kreves derfor en vanvittig omstillingsevne. Hjemmet mitt som før føltes litt som et fristed, har nå blitt hjemmekontor, bibliotek, forelesningssal og «grupperom» på samme tid. Dynamikken er en helt annen enn hva det var for to måneder siden. Fra alle kanter kommer det kommentarer vedrørende hvorvidt hjemmeskole ødelegger rutiner og drar ned karaktersnitt. Jeg har likevel klart å holde motet oppe, jeg prøver i hvert fall. Nå er det kun en drøy måned igjen av semesteret. De siste ukene vil jeg gjøre mitt beste. Jeg vet ikke om jeg får denne «muligheten» igjen. Vi er privilegerte som bor i et land der det er så enkelt å studere, til tross for den enorme krisen som rammer oss alle. Etter sommeren er sannsynligvis mye tilbake til normalen og tiden vi nå er inne i blir bare historie.

Jeg gleder meg til den dagen forelesninger foregår på campus og der jeg kan studere sammen med kollokviegruppen min på biblioteket igjen. Inntil videre sitter jeg godt plassert hjemme, drar på jobb og jobber med eksamensoppgaven vår over skype.

2 kommentarer

  • Anders M. Mamen

    Takk for at du deler dine tanker om hvordan det er å være nettstudent.

    Dette innlegget er velskrevet og interessant å lese.

    Vi gleder oss alle til å komme tilbake til normalen, i mellomtiden må jeg si at jeg synes det er mange flinke studenter som deltar aktivt på forelesningene på Zoom.

Legg igjen en kommentar til Juliehopp Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *